Tenk! Nå er det 10 år siden satt vi på uteserveringen på Pascal med skjult kamera.
Etter 12 timer var videoen på ABC News i USA foran 8 mill seere.
Etter 3 uker hadde kampanjen 5,5 milliarder eksponeringer i 74 land.
𝗙𝘂𝗻𝗳𝗮𝗰𝘁 💡 I dag er gutten (Johannes) som satt og frøs blitt varm i trøya på juniorlandslaget i langrenn. Denne filmen har rørt veldig mange mennesker og fortsetter å gjøre det enda i dag. 10 år etter.
Det var et eksperiment vi egentlig ikke hadde helt tro på. Ville noen hjelpe en dårlig kledt gutt på et busstopp? Til vår store overraskelse var det jo det. Og det var 𝗶𝗸𝗸𝗲 𝗮𝗹𝗹𝗲 𝗵𝗶𝘀𝘁𝗼𝗿𝗶𝗲𝗻𝗲 𝘀𝗼𝗺 𝗳𝗶𝗸𝗸 𝗽𝗹𝗮𝘀𝘀 𝗶 𝗳𝗶𝗹𝗺𝗲𝗻.
For eksempel var det noen som satt inne på en café ved siden av som observerte den kalde gutten. De kom ut med en kopp varm kakao til han. 😍🥰
En annen 𝗳𝘂𝗻𝗳𝗮𝗰𝘁 💡 er at mannen som snakker engelsk ca midt i filmen, som uten å nøle tar av seg jakke og gir den til Johannes, hadde kommet fra Syria bare 3 uker før. (Kampanjen var for barn i Syria) Men for min del er 𝗱𝗲𝗻 𝗺𝗲𝘀𝘁 𝗿ø𝗿𝗲𝗻𝗱𝗲 𝗵𝗶𝘀𝘁𝗼𝗿𝗶𝗲𝗻 𝗶𝗸𝗸𝗲 𝗲𝗻𝗴𝗮𝗻𝗴 𝗺𝗲𝗱 𝗶 𝗳𝗶𝗹𝗺𝗲𝗻. Det var nemlig en ung mor med barnevogn som stoppet og snakket med Johannes, før hun plutselig forsvant med bussen. Hun var den eneste som snakket med Johannes uten å gjøre noe for å hjelpe han.
Dette skjedde rett før vi skulle gå for å spise lunsj. Etter lunsjen kommer denne unge moren tilbake, da uten barnevogn. På dette tidspunktet forstår ikke vi at det er den samme kvinnen som vi så før lunsjen. Etter å ha lett rundt på busstoppet kommer hun etterhvert bort til oss og spør om vi har sett en gutt. Vi ser litt brydd på hverandre, før jeg forklarer at vi lager skjult kamera. Jeg merker at hun har litt vanskelig for å tro meg, så jeg tar opp walkie-talkien og ber Johannes komme ut av bilen han varmer seg i. I det hun ser gutten går det opp for henne at jeg snakker sant. Det skulle nemlig vise seg at hun skulle til sykehuset med sitt 6 mnd gamle barn. Det var derfor hun forsvant så brått med bussen. Hun hadde vært så opprørt over å ikke ha tid til å hjelpe at hun hadde ringt mannen sin, bedt han ta seg fri fra jobb, komme på sykehuset for å være sammen med barnet, slik at hun kunne dra tilbake til busstoppet og hjelpe gutten som satt der og frøs ❗Da hun fortalte alt dette fikk jeg utrolig dårlig samvittighet. Jeg følte vi hadde lurt henne (og det hadde vi jo også). Hun hadde gjort alt dette for å hjelpe en gutt vi hadde plassert der, bare for å se om noen ville hjelpe. Jeg ante ikke at det fantes så snille folk. ❤️
Jeg har tenkt mye på denne kvinnen i ettertid. Jeg vet ikke hvem hun er, men tenker at hun hadde fortjent en medalje eller en pris! Tenk om verden hadde hatt flere som henne.
